Jeg er så phette lei. L E I av alt. I skrivende stund ligger jeg utstrakt, de 160 centimeterne jeg er utdelt, på gulvet. Det er mørkt, det blåser som om det står om liv, og magen min har bestemt seg for at nå er det faen meg nok og er på midlertidig ferie. Holy macaroni sier jeg bare. Fakta det eneste som står på agendaen idag er alle de forbanna drit tankene som vokser seg sterkere for hvert minutt. Hvor er min skyttsengel??