This is me.

Det er aldri for sent,

å gi opp.

(Bilde fra weheartit.com)

...

Not in the mood.

Gosh, det beskriver vel hele min psykiske eksistens for tiden. Mitt humør er det man gjerne kan kalle premenstruelt, berg og dal-bane, hormonelt, what not, liksom. Helt intense svigninger av den grusomme sorten. Men likevel k.l.a.r.e.r jeg ikke å utrykke det. Jeg retter all aggresjonen mot meg selv. Mot mitt hjerte, slik at jeg får problemer med å puste. Jeg vet bare ikke hva det er, og det føles vanskelig å håndtere. Mindreverdighetstanker har aldri vært mer fremtrendene. Hence min lange bloggtørke. Tom for ord.

Melancholia.

Bilder fra weheartit.com.

2012.

Da har vi entret det nye året, 2012. Det er litt rart i grunn. 2011 er forbi, på godt og vondt. Jeg fikk, heldig som jeg er, tilbringe den siste kvelden med mine nærmeste venner, foruten om K, i og med at hun er i NY. Det var en snill stund, som farmor pleier å si. Vin, julekaker, brus, musikk og fantastiske samtaler. Kunne rett og slett ikke vært bedre. Det er så fint dette med tradisjoner, jeg blir nesten litt religiøs. Vår lille "kjerne" har faktisk vært sammen hver nyttårsaften i seks år. Herlighet, tiden går fort. Snart bikker jeg over til å bli 21 år. Grøss. Jeg føler meg som en liten jentunge.

Anyroad, det jeg skulle fram til var at jeg tenker å få til en liten oppsummering av mine mål og tanker for året 2012. Håper det kan være med på å sette litt standaren for året. Og nå et litt teit spørsmål; hva er dine tanker for 2012? Lol.

" La deg ikke narre av meg.
  La deg ikke narre av ansiktet mitt.
  For jeg bærer en maske. Jeg bærer et utall masker.
  Masker jeg vegrer å ta av,
  og ingen av dem er meg."


Hentet fra ROS.